Refleksjoner etter en uke i felten

Denne uka har vi, som del av masteroppgaven vår, testet ut den aller første versjonen av DSL+, sammen med to gutter med Down syndrom. Det har vært utrolig spennende å se barnas reaksjoner i møtet med materialet, og å få være med å jobbe sammen med dem.

Etter en intens uke med mange inntrykk, sitter vi nå igjen med en god følelse – både i forhold til DSL+-materialet, og mtp de viktige dataene vi har fått samlet inn til oppgaven vår. For oss, som skriver om DS og motivasjon, har det vært spesielt interessant å se hvordan barna forholder seg til materialet. I løpet av gangene vi gikk gjennom materialet så vi tydelig at de lærte seg og huska det vi hadde jobba med fra gang til gang, og var stolte av det - noe som var veldig gøy å se. Vi har også fått erfare at barna ser ut til å like noen deler av intervensjonen bedre enn andre.

Ellers har uka vært utfordrerne med tanke på å tilnærme oss to små barn med DS, som vi ikke kjente fra før. De to guttene har vært skikkelig tøffe i møte med oss, to fremmede skjeggete voksne menn, og et helt ukjent opplegg. Både guttene og deres spesialpedagoger tok kjempegodt i mot oss!

Vi er begge relativt uerfarne når det gjelder å samle inn forskningsdata, og det er klart vi støtte på en del uforutsette skjær i sjøen. Dette var vi imidlertid forberedt på, og vi ser på det som viktig lærdom vi tar med oss videre.

Alt i alt har denne uka vært utrolig viktig for vår masteroppgave, og (tør vi påstå) for oss som fagpersoner. Blant annet har vi erfart hvor nyttig og viktig det er å kunne kommunisere med hendene (tegn-til-tale) når man møter barn med Down syndrom som har lite talespråk og er vant til denne kommunikasjonsformen. På vei hjem etter siste dag i felten snakket vi en del om hvor vanskelig utprøvingen ville vært om vi ikke hadde øvd på å bruke tegn, samt hvor håpløst det kan være for barn dersom voksne og medelever ikke tilegner seg den kommunikasjonsformen de bruker.

Det er utrolig deilig å tenke på at vi nå er et langt steg videre på veien, hva vår masteroppgave angår, og at vi har gjort verdifulle erfaringer som kommer til nytte under den videre utformingen av DSL+-materialet.

Neste skritt for vår del nå, blir å strukturere og analysere vårt datamateriale – så vi kan ikke sette oss ned å slappe av riktig ennå.


            Skrevet av Håvard Engedal og Håkon Schanke


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Mest lest