Monica Melby-Lervåg
og Arne Lervåg har i dag et innlegg med tittelen «Sterke påstander, svak
forskning» i Klassekampen. Jeg leste det med stor interesse og opplever at
innlegget har tre helt sentrale budskap:
- Undersøkelsen til Dion Sommer (2015), slik den skriftlig fremstår, er ikke av en slik kvalitet at den gir evidens for at det å tilrettelegge for læringssituasjoner i barnehagen er skadelig for barnas senere utvikling.
- Betydningen av kvalitet i forskningen er avgjørende for om vi kan stole på resultatene.
- Betydningen av metodekunnskap og det å gå kritisk igjennom sine kilder før man referere de er avgjørende – også for media.
For oss i DSL+
prosjektet som er i ferd med å planlegge en stor intervensjonsstudie er det
nettopp det med kvalitet i forskningen vi fokuserer på om dagen.
Denne uka har vi hatt
møte i referansegruppen for å diskutere hvordan vi kan oppnå høy grad av
kvalitet på DSL+-intervensjonen – på billedbøkene våre og hvordan vi skal bygge
opp den systematiske delen av vokabularintervensjonen.
Ved
å «geleide» oss gjennom tidligere forskning, billedbokeksempler og egne
tegneutkast skapte Lovise og Ingrid en utrolig motiverende arbeidsøkt. Det å
kunne se en tidlig kladd av storyboardet til fortellingen «Ulykken» gjorde
intervensjonen plutselig veldig nær og virkelig – og dermed kom alle de
kvalitetsmessige spørsmålene også – som det med hvordan tilpasse uttrykket til
barnas utviklingsnivå, hvordan skape helhet og sammenheng, forholdet mellom
tekst og tegning, tidspunkt, miljø og sted, karakterer, symbol og teknikk. Ja,
hvilken strek skal brukes, hvilke farger, hvilke kontraster, hva med
stilisering og konturer, bakgrunnsfarge, tekstur, størrelse, plassering,
synsvinkel, detaljnivå, hva skal mamma’n ha på seg – skal hun fremstå som en
middelaldrende kvinne, moderne eller gammeldags, hvilken farge har Allan sin
hud, skal en eller flere av barna i fortellingen ha Down syndrom? Spørsmålene
var mange og med alle de engasjerte personene i referansegruppen fikk vi en
utrolig fin diskusjon. Jeg tror Lovise og Ingrid fikk mange innspill med seg
til det videre arbeidet. Det møysommelige arbeidet med billeduttrykket i boken
skal etter hvert føre til en publikasjon – og ikke minst et læringsmateriale –
og nå er vi i gang. Det er en utrolig god følelse!
Etter
denne fantastiske innledningen hadde vi en kritisk gjennomgang av
spørreskjemaet vårt. Hensikten med spørreskjemaet er å få bakgrunnsinformasjon
som er relevant for utformingen av intervensjonen med tanke på hvilken erfaring
barn med Down syndrom har med bruk av iPad, hva de bruker den til, hvordan de
vanligvis samhandler med andre når de bruker den, hvilke aktiviteter og layout
de foretrekker, motivasjonsfremmende faktorer og hvilke forutsetninger barna
har både med tanke på bruk og innhold, er noen av temaene som berøres. Det kom
inn utrolig mange gode skiftelige innspill på referansegruppemøtet, som i løpet av neste uke vil bli
inkludert i skjemaet. Deretter skal det piloteres og så sendes det til NSD for
godkjenning.
Den
siste økten av referansegruppemøtet ble ledet av Liz. Hun hadde konkret
visualisert ideene vi har til den systematiske vokabulartreningen.
Oppgavevisningen fremsto reell og ga oss et svært godt utgangspunkt for
videreutvikling av intervensjonsprogrammet de to påfølgende dagene. Gjennom
gode diskusjoner og praktisk arbeid har vi nå et virkelig utgangspunkt til
utprøving. En stor takk til Liz, Håkon og Håvard for en fantastisk jobb med
oppfølgingsarbeidet i etterkant av møtet!
Det
er virkelig krevende å utnytte evidensbasert kunnskap om språkutvikling,
kognitiv kapasitet, motorisk fungering, minne, motivasjon og oppfattelse av
visuelle uttrykk samtidig som man skal ivareta tidsrammer for treningen, helhet
i intervensjonen, mulig fremstillingsmåte, budsjettposter osv. Ulik
erfaringsbakgrunn og godt samarbeid gjør imidlertid at vi nå kan være svært
fornøyd med resultatet. Å ha to gutter med oss i forhold til objektutvelgelse
har vært utrolig nyttig – det hjelper oss til å balansere forholdet mellom
feminitet og maskulinitet i valg av objekter og uttrykk. Noe som vil være
spesielt viktig med tanke på at det fødes flere gutter enn jenter med Down
syndrom (Bjerkedal & Kristiansen, 2007; Melve, Lie, Skjaerven, Van Der
Hagen, Gradek, Jonsrud, Braathen, & Irgens, 2008).
Håkon og Håvard har
også hatt et fremlegg denne uken der de på engelsk har lagt fram sine planer
for masterprosjektet sitt. De har virkelig gjort et systematisk og godt arbeid
og det er virkelig «krytt» å være veileder når man har så flinke studenter. De
skal pilotere deler av DSL+-intervensjonen og se på hvilke deler av materialet
og hvilke aktiviteter som spesielt appellerer til barn med Down syndrom på 6
år. De er spesielt interessert i er hvordan
DSL+-materialet kan brukes på en best mulig måte og hvordan man som voksen kan
legge tilrette for at barna blir motivert til å jobbe med det. De planlegger å
undersøke dette ved hjelp av datainnsamlingsmetodene observasjon og intervju
(Talking Mats). Som bakgrunn for studien har de gjort en systematisk review av
tidligere studier som har undersøkt motivasjon hos barn med Down syndrom – og
slik er vi tilbake igjen ved starten på dagens blogginnlegg. Til forskjell fra
Dion Sommer har Håkon og Håvard beskrevet søkeprosessen sin i detalj, de har tydelige
inklusjonskriterier og referanser til studiene som er inkludert, de jobber med
utvikling av flowchart for å synliggjøre seleksjonsprosessen som er gjort
underveis med utgangspunkt i inklusjonskriteriene deres, og de har laget en
fullstendig oversikt over kvaliteten i de ulike studiene som er inkludert
(definisjon av begrepet motivasjon, metode, design, informanter,
datainnsamlingsverktøy og resultater). Siden studier med stor effekt vanligvis
er lettere å få publisert enn studier med liten effekt, er både publisert
litteratur og grå litteratur inkludert (jfr. Borenstein, Hedges, Higgins, &
Rothstein, 2009). Kanskje kan vi røpe såpass at det i stor grad er
mestringsmotivasjon som er undersøkt i studiene som foreligger. Så får det
fortsatt være hemmelig hvilket fokus og teoretisk utgangspunkt de har valgt for
sin studie. Jeg gleder meg til å følge arbeidet deres videre mot innlevering av
masteroppgaven i mai.
Å sikre kvalitet i forskning kan være utfordrende. Jeg har
tro på at kunnskapsutvikling, systematisk arbeid, faglige diskusjoner i et
tverrfaglig miljø og nært teamsamarbeid er viktige elementer som kan bidra til
å utvikle forskningsstudier av høy kvalitet. Håper vi lykkes med det i dette
prosjektet…
Referanser:
Bjerkedal T, Kristensen P. (2007). Live born in Norway 1967-76 with the
diagnosis of Down syndrome. Nor J Epidemiol. 17 (2), 157-164.
Borenstein, M., Hedges, L. V., Higgins, J. P. T., &
Rothstein, H. R. (2009). Introduction to
meta-analysis. United Kingdom: John Wiley & Sons.
Melby-Lervåg, M.
& Lervåg, A. (2015). Sterke påstander, svak forskning. Klassekampen,
05.02.2015
Melve, K. K., Lie, R. T., Skjaerven,
R., Van Der Hagen, C. B., Gradek, G. A., Jonsrud, C., Braathen, G. J., & Irgens, L. M. (2008). Registration of Down syndrome in the
medical birth registry of Norway: Validity and time trends, Acta Obstetricia et Gynecologica
Scandinavica, 87(8), 824–830. doi:10.1080/00016340802217184.
Sommer, D. (2015).
Læring, dannelse og udvikling. Kvalificering til fremtiden i daginstitusjon og
skole. København: Hans Reitzels Forlag.
- Skrevet av Kari-Anne Næss -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar