Hvem har ansvaret for kvaliteten i norsk spesialundervisning?

Spesialundervisning – uten mål og mening? - er tittelen på Barneombudet fagrapport som ble lagt fram i dag. Se rapport og videoer her: http://barneombudet.no/2017/03/06/barns-spesialundervisning-brytes-daglig/

 

Det ble understreket at barneombudets fagrapport ikke bygger på forskning, men den stemmer godt overens med det resultatene av forskning har vist over tid; nemlig at det er stor variasjon på kvaliteten i spesialundervisning, mange elever med særskilte behov mottar ikke forsvarlig opplæring, undervisningskvaliteten er ofte svak og det stilles lave forventninger til disse elevene.  

Prosjektleder fra Barneombudet, Morten Hendis, viser til den spesialpedagogiske tiltakskjeden og at det er avdekket svakheter i alle ledd. Undervisning gjennomført av assistenter og voksne uten spesialpedagogisk utdanning blir trukket fram som viktige forklaringsvariabler. Manglende stabilitet i personalsammensetningen og faglærere som «må» fylle opp timeplanen sin med spesialundervisning likeså. I tillegg tar tiltakene i liten grad utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap.

Dermed er det ikke elevenes vansker eller spesialundervisningen i seg selv og som er utfordringen(e), men det er heller en systemsvikt som er problemet i følge Hendis. En slik svikt kan jo faktisk forekomme på ulike nivåer i systemet; Er det skoleledelsen ved den enkelte skole som ikke lykkes med ansettelser, kompetanseutvikling, prioriteringer og personalledelse? - Kommuneledelsen som legger føringer for de lokale planene og prioriteringer lokalt? - KD i sin veiledning knyttet til spesialundervisning til skole-Norge – Eller politikerne som lar voksenpersoner kalle seg spesialpedagoger bare de jobber med elever som har spesielle behov?

Innholdet i Barneombudets fremlegg er i tråd med tidligere forskning og det er således ikke oppsiktsvekkende nyheter som ble lagt fram i dag. Det er imidlertid svært viktig at barneombudet belyser problemstillingene og kjemper barnas sak. Flere barn/ungdom og foreldre delte sine erfaringer «live» eller på film i dag. Det var sterke historier som berører, historier om barn og ungdom med særskilte behov som ikke har fått den undervisningen de har behov for og krav på. Barneombudets arbeid og den endelige rapporten med sine 26 anbefalinger er et viktig bidrag i arbeidet med den fremtidige spesialundervisningen.

Kunnskapminister Torbjørn Røe Isachsen lovte i sitt innlegg i dag at Stortingsmeldingen som kommer om en måneds tid vil fokusere på tidlig innsats og spesialpedagogikk. I tillegg nevnte kunnskapministeren Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging – en ekspertgruppe som består av fagpersoner og forskere innen barnehage og skole i Norge, Sverige og Danmark. Gruppen skal etter planen levere sin rapport om ett år. For mer informasjon om gruppen se: http://www.barnehage.no/politikk/2017/03/bedre-hjelp-til-barn-og-unge/#sthash.fHlHOQx0.dpuf. Til tross for at dette er en Ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging er Universitetet i Oslo, Norges største og mest publiserende spesialpedagogiske forskningsmiljø (Holen, Sivertsen, & Gjerustad, 2013) ikke representert i gruppen.  

Det kan også stilles spørsmålstegn ved om Ekspertgruppen faktisk vil kunne fokusere på elevgruppen som gruppens tittel retter seg mot og/eller svare på kritikken fra Barneombudet. Ekspertgruppens oppgaver slik de nå er beskrevet retter seg ganske ensidig mot forebygging og i svært liten grad mot de barna som har særskilte behov. I arbeidet med å bedre tilretteleggingen for denne elevgruppen vil det selvfølgelig være nødvendig å arbeide langsiktig og forebyggende, men parallelt må det jobbes for å bedre situasjonen for de elevene som opplever å ha spesielle behov og har krav på tilrettelagt opplæring. Hvordan det skal jobbes systematisk for å bedre opplæringen for barna og ungdommene som allerede har behov for tilrettelegging, sier Røe Isachsen ikke noe om.

Til tross for noe uklare signaler fra kunnskapministeren viste barneombudet, dagens innledere og dagens "publikum" stor interesse for kvaliteten i spesialundervisningen. Takk til alle som involverer seg i og for faget! Jeg håper det spesialpedagogiske fagmiljøet i Norge - inkludert praksisfeltet, Statped og UH-sektoren jobber sammen for å bedre opplæringstilbudet for elever med særskilte behov. Elevene har som Hendis påpekte i sin avslutningstale - ingen tid å miste!

Referanse:

Holen, S., Sivertsen, G., & Gjerustad, C. (2013). Spesialpedagogisk forskning i Norge. Forsknings- og utviklingsarbeid innenfor det spesialpedagogiske fagområdet. Rapport 38/2013. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.