Spesialundervisning
– uten mål og mening? - er tittelen på Barneombudet fagrapport som ble lagt
fram i dag. Se rapport og videoer her: http://barneombudet.no/2017/03/06/barns-spesialundervisning-brytes-daglig/
Det ble
understreket at barneombudets fagrapport ikke bygger på forskning, men den
stemmer godt overens med det resultatene av forskning har vist over tid; nemlig
at det er stor variasjon på kvaliteten i spesialundervisning, mange elever med
særskilte behov mottar ikke forsvarlig opplæring, undervisningskvaliteten er
ofte svak og det stilles lave forventninger til disse elevene.
Prosjektleder
fra Barneombudet, Morten Hendis, viser til den spesialpedagogiske tiltakskjeden
og at det er avdekket svakheter i alle ledd. Undervisning gjennomført av assistenter
og voksne uten spesialpedagogisk utdanning blir trukket fram som viktige
forklaringsvariabler. Manglende stabilitet i personalsammensetningen og faglærere
som «må» fylle opp timeplanen sin med spesialundervisning likeså. I tillegg tar
tiltakene i liten grad utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap.
Dermed er det ikke
elevenes vansker eller spesialundervisningen i seg selv og som er utfordringen(e),
men det er heller en systemsvikt som er problemet i følge Hendis. En slik svikt kan jo faktisk forekomme på ulike nivåer i systemet; Er det skoleledelsen ved den enkelte
skole som ikke lykkes med ansettelser, kompetanseutvikling, prioriteringer og
personalledelse? - Kommuneledelsen som legger føringer for de lokale planene og
prioriteringer lokalt? - KD i sin veiledning knyttet til spesialundervisning til
skole-Norge – Eller politikerne som lar voksenpersoner kalle seg spesialpedagoger
bare de jobber med elever som har spesielle behov?
Innholdet i Barneombudets
fremlegg er i tråd med tidligere forskning og det er således ikke
oppsiktsvekkende nyheter som ble lagt fram i dag. Det er imidlertid svært
viktig at barneombudet belyser problemstillingene og kjemper barnas sak. Flere
barn/ungdom og foreldre delte sine erfaringer «live» eller på film i dag. Det
var sterke historier som berører, historier om barn og ungdom med særskilte behov som ikke har fått den undervisningen de har behov for og krav på. Barneombudets
arbeid og den endelige rapporten med sine 26 anbefalinger er et viktig bidrag i
arbeidet med den fremtidige spesialundervisningen.
Kunnskapminister
Torbjørn Røe Isachsen lovte i sitt innlegg i dag at Stortingsmeldingen som
kommer om en måneds tid vil fokusere på tidlig innsats og spesialpedagogikk. I
tillegg nevnte kunnskapministeren Ekspertgruppen for barn og unge med behov
for særskilt tilrettelegging – en ekspertgruppe som består av fagpersoner og
forskere innen barnehage og skole i Norge, Sverige og Danmark. Gruppen skal
etter planen levere sin rapport om ett år. For mer informasjon om gruppen se: http://www.barnehage.no/politikk/2017/03/bedre-hjelp-til-barn-og-unge/#sthash.fHlHOQx0.dpuf.
Til tross for at dette er en Ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt
tilrettelegging er Universitetet i Oslo, Norges største og mest publiserende spesialpedagogiske forskningsmiljø
(Holen, Sivertsen, & Gjerustad, 2013) ikke representert i gruppen.
Det kan også
stilles spørsmålstegn ved om Ekspertgruppen faktisk vil kunne fokusere på
elevgruppen som gruppens tittel retter seg mot og/eller svare på kritikken fra
Barneombudet. Ekspertgruppens oppgaver slik de nå er beskrevet retter seg ganske ensidig mot
forebygging og i svært liten grad mot de barna som har særskilte behov. I arbeidet med å bedre tilretteleggingen for
denne elevgruppen vil det selvfølgelig være nødvendig å arbeide langsiktig og forebyggende,
men parallelt må det jobbes for å bedre situasjonen
for de elevene som opplever å ha spesielle behov og har krav på tilrettelagt opplæring. Hvordan det
skal jobbes systematisk for å bedre opplæringen for barna og ungdommene som allerede har behov for tilrettelegging, sier Røe Isachsen ikke noe om.
Til tross for noe uklare signaler fra kunnskapministeren viste barneombudet, dagens innledere og dagens "publikum" stor interesse for kvaliteten i spesialundervisningen. Takk til alle som involverer seg i og for faget! Jeg håper det spesialpedagogiske fagmiljøet i Norge - inkludert praksisfeltet, Statped og UH-sektoren jobber sammen for å bedre opplæringstilbudet for elever med
særskilte behov. Elevene har som Hendis påpekte i sin avslutningstale - ingen tid å
miste!
Referanse:
Holen, S., Sivertsen,
G., & Gjerustad, C. (2013). Spesialpedagogisk forskning i Norge. Forsknings-
og utviklingsarbeid innenfor det spesialpedagogiske fagområdet. Rapport 38/2013.
Oslo: Nordisk
institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
