Opprykksseminar for kvinnelige førsteamanuensiser

Norges forskningsråd har iverksatt ulike tiltak for å bedre kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse og i dag har UIO arrangert opprykksseminar for kvinnelige førsteamanuensiser.

Jeg måtte smile litt for meg selv når jeg så første posten på programmet som var ulike tiltak som har blitt iverksatt for å øke andelen kvinnelige professorer. Ved institutt for spesialpedagogikk har vi kvinnelig instituttleder og kvinnelig kontorsjef. Videre er det en betydelig flere kvinnelige enn mannlige ansatte i faste vitenskapelige stillinger og det samme gapet gjør seg gjeldende mellom kjønnene også for stipendiater. Tiltakene som UIO tilbyr knyttet til coaching og økonomisk støtte til frikjøp fra undervisning føles derfor nesten litt urettferdig på mine mannlige kollegaers vegne. Ikke det at jeg er imot ordningen og tiltakene, det er jeg på ingen måte – jeg vet jo så inderlig vel hvordan det både er med tanke på kjønnsfordeling i toppstillinger og i akademia generelt, men ved vårt institutt synes jeg faktisk vi trenger flere mannlige professorer. I det hele trenger vi kanskje flere professorer – både kvinnelige og mannlige: I 2013 var det kun en mann og ingen kvinner ved det Utdannings-vitenskapelige fakultet som fikk opprykk. Ja, ja – nok om dette med kjønnsbalansen i akademia.

Resten av seminaret hadde nemlig en mer praktisk tilnærming til opprykksarbeidet. Ingunn Tho som er en relativt nyopprykket professor hadde et innlegg om eget arbeid mot opprykkssøknaden og det virket som om det gikk et gisp gjennom forsamlingen når hun gikk igjennom listen over alt hun hadde lagt ved søknaden – i alt 7 vedlegg:

1. Curriculum Vitae
2. Liste over publikasjoner
3.  Liste over vitenskapelige presentasjoner
4.  Liste over veiledning
5.  Beskrivelse av forskningstemaer
6. Forskningsplan inkludert vitenskapelige ambisjoner
7. Pedagogisk mappe

Hvert av vedleggene var svært utfyllende skrevet og spesielt den pedagogiske mappen syntes svært omfattende (inkluderte undervisningshistorie, undervisningsfilosofi, eksempler på planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning, eksempler på utvikling av undervisningsopplegg, dokumentasjon på deltakelse på kurs og seminarer i undervisningspedagogikk, videreutvikling av undervisningen, oppsummering og utviklingsmål.

Senere på dagen holdt Unn Røyneland et tilsvarende innlegg om sine erfaringer med skriving av opprykkssøknaden. Hun vektla spesielt dette med å utarbeide en plan for opprykksarbeidet.

For egen del var kartleggingen som må ligge til grunn for utarbeidelsen av en slik plan veldig enkel. Det jeg mangler før jeg skal skrive ferdig min søknad er flere publikasjoner – begynner i morgen…

 - Skrevet av Kari-Anne Næss -