 |
| Illustrasjon: Lovise Søyland |
I
den tidlige utviklingen av DSL+-tiltaket, gjennomførte vi utprøvinger rettet
mot elevmotivasjon. Denne våren har vi gjennomført nye utprøvinger for å
undersøke hvordan de ulike delene av vokabularintervensjonen fungerer i
praksis. To pedagoger med hver deres småskoleelev med Down syndrom har prøvd ut
deler av vårt omfattende digitale læringsmateriale med tilhørende pedagogiske
fremgangsmåter etter kursing fra oss. Vi ønsket å observere hvordan materialet
og læringsaktivitetene ble tatt i mot og oppfattet av elevene – og deres
medelever, hvilke former for støtte elevene trengte fra sine lærere, hvordan
oppgaveinstruksjonene ble oppfattet av elev og lærer, samt om vårt lærerkurs
ble vurdert som nyttig og dekkende av pedagogene.
Alle utprøvingene er observert med videokamera, og pedagogene har drøftet de ulike komponentene i intervensjonen med oss både underveis og i intervju i etterkant av utprøvingene.
To runder med utprøvinger denne våren
Den første utprøvingen denne våren gikk over to uker hvor lærerne la opp til daglige økter slik intervensjonen er ment å gjennomføres. I starten av uka ble bildebokdialogene og språktreningsoppgavene gjennomført individuelt, mens det mot slutten av uka ble lagt opp til fellesaktiviteter rundt ukas bildebokfortelling og nøkkelord hvor elevene samhandlet med medelever.
Den første utprøvingen denne våren gikk over to uker hvor lærerne la opp til daglige økter slik intervensjonen er ment å gjennomføres. I starten av uka ble bildebokdialogene og språktreningsoppgavene gjennomført individuelt, mens det mot slutten av uka ble lagt opp til fellesaktiviteter rundt ukas bildebokfortelling og nøkkelord hvor elevene samhandlet med medelever.
Den
andre utprøvingen dreide seg om konsolideringsoppgavene som elevene skal jobbe
med hver 4. uke for at nylig innlærte ord skal feste seg bedre i langtidsminnet.
Vi prøvde ut fem forskjellige typer digitale
oppgaver hvor elevene møtte ordene de hadde jobbet med tidligere, først som
direkte repetisjon, deretter gjennom repetisjon som kombinerer tidligere
innlærte ord, og til sist de samme ordene i nye kontekster.
Gjennom
observasjoner av barna og drøftinger med pedagogene, har vi gjort viktige
erfaringer og fått mange nyttige innspill til hvordan vi kan justere innhold og
utforming av læringsaktivitetene – både når det gjelder bildebokdialogene, språktreningsoppgavene,
gruppeaktivitetene og konsolideringsoppgavene.
Nødvendige justeringer
Bildebokdialogene bygger på forhåndsstrukturerte «skript» som veileder læreren til å stille relevante og varierte spørsmål til eleven underveis i boklesingen. I tråd med fremgangsmåten til van Kleeck og kollegaer (2006), legger skriptene opp til en progresjon fra dag til dag hvor læreren gradvis involverer eleven i mer abstrakte tankerekker om handlingsforløpet i fortellingen. Resultatene fra utprøvingen tydet på at oppbyggingen i skriptene strukturerte dialogene på en måte som pedagogene beskrev som meningsfull og kognitivt stimulerende for elevene. Vi kommer derfor til å beholde denne fremgangsmåten.
Bildebokdialogene bygger på forhåndsstrukturerte «skript» som veileder læreren til å stille relevante og varierte spørsmål til eleven underveis i boklesingen. I tråd med fremgangsmåten til van Kleeck og kollegaer (2006), legger skriptene opp til en progresjon fra dag til dag hvor læreren gradvis involverer eleven i mer abstrakte tankerekker om handlingsforløpet i fortellingen. Resultatene fra utprøvingen tydet på at oppbyggingen i skriptene strukturerte dialogene på en måte som pedagogene beskrev som meningsfull og kognitivt stimulerende for elevene. Vi kommer derfor til å beholde denne fremgangsmåten.
Språktreningen
er bygd opp systematisk for å dekke ulike sider ved ordlæringen og inkluderer semantiske-,
fonologiske- og grammatiske oppgaver. Også her er det en progresjon fra dag til
dag hvor eleven går fra se- og lytteoppgaver, til velgeoppgaver, og
etter hvert si-oppgaver. Underveis i utprøvingen så vi behovet for å jobbe
videre med noen av audioinstruksjonene for å gjøre oppgaveordlyden tydeligere.
Det visuelle oppsettet ble i de fleste oppgaver vurdert som egnet med tanke på
barnas kognitive nivå samt synsnedsettelser.
Når
det gjaldt gruppeaktivitetene, fikk vi gode tilbakemeldinger og ideer fra
pedagogene om hvordan dette kan organiseres. Pedagogene prøvde ut en økt hvor
elevene som hadde deltatt i utprøvingen fikk rollen som (med)fortellere mens
bildebokhistorien ble vist og fortalt for en liten gruppe. Dette motiverte
begge elevene til å bruke ordene de hadde trent på. Etterpå fikk gruppen i
oppgave å samarbeide om en relatert praktisk aktivitet som hadde til hensikt å
skape en bredere forståelse for de innlærte ordene ved å løsrive dem fra
bildebokhistorien. På bakgrunn av tidligere
forskning og drøftinger med lærerne har vi konkludert med at denne aktiviteten
bør variere fra uke til uke ut fra innholdet i bildeboka; noen uker vil vi
legge opp til et enkelt rollespill om bokas handlingsforløp, andre uker skal
elevene samarbeide om et oppdrag eller en formingsaktivitet. Sammen med de individuelle
forberedelsene vil smågruppeaktivitetene danne grunnlag for mest mulig aktiv
deltakelse i fullklasse-aktiviteten som finner sted siste dagen i uka. Denne
aktiviteten gjenstår å pilotere.
Konsolideringsoppgavene
som ble prøvd ut i den andre utprøvingen ble vurdert til å gi elevene variert repetisjon
på en morsom måte. Våre observasjoner tyder på at oppgaver som inneholder
humoristiske elementer skaper kommunikasjon og engasjement! Det å møte ordene i
nye sammenhenger kan skape overføringseffekt og mer langvarig læring. Igjen må
noen av audioinstruksjonene presiseres, og enkelte oppgaver kan med fordel
inneholde flere repetisjoner.
Lærerlogg og lærerkurs
Under intervjuet med pedagogene fikk vi også innspill angående lærerloggen som skal fylles ut hver dag etter gjennomført økt, samt lærerkurset. Pedagogene synes kurset i stor grad dekket de teoretiske og praktiske områdene som var nødvendige for å kunne gjennomføre tiltaket, men savnet mer informasjon om vokabularets rolle i utviklingsprofilen vi ofte finner hos barn med Down syndrom. Vi kommer til å sikre en grundigere gjennomgang av forskningen som peker på viktigheten av bredde- og dybdevokabular i revideringen av lærerkurset.
Under intervjuet med pedagogene fikk vi også innspill angående lærerloggen som skal fylles ut hver dag etter gjennomført økt, samt lærerkurset. Pedagogene synes kurset i stor grad dekket de teoretiske og praktiske områdene som var nødvendige for å kunne gjennomføre tiltaket, men savnet mer informasjon om vokabularets rolle i utviklingsprofilen vi ofte finner hos barn med Down syndrom. Vi kommer til å sikre en grundigere gjennomgang av forskningen som peker på viktigheten av bredde- og dybdevokabular i revideringen av lærerkurset.
Vi
ser frem til å prøve ut de siste delene av undervisningsopplegget og til
endelig å teste hvilken effekt den ferdige versjonen av intervensjonen har i
klasserom over hele landet!
Liv Inger Engevik
Referanser:
Van Kleeck, A., Vander Woude, J., & Hammett, L. (2006). Fostering Literal and Inferential Language Skills in Head Start Preschoolers with Language Impairment Using Scripted Book-Sharing Discussions. American Journal of Speech-Language Pathology, 15(1), 85-95.
