The profile of social functioning in children with Down syndrome

In July, our article "The profile of social functioning in children with Down syndrome" written by Kari-Anne B. Næss, Egil Nygaard, Johanne Ostad, Anne Stine Dolva and Solveig-Alma Halaas Lyster was published. It has already received several reds and it seems to interest international researchers. However, this article also has important implications to the field of practise by emphasize the importance of early stimulation of language and social functioning among children with Down syndrome. Below you can read the abstract for the article:
Background: Practitioners and researchers have asserted for decades that social functioning is a strength in children with Down syndrome (DS). Nevertheless, some studies have concluded that children with DS may be at greater risk of impaired social functioning compared to typically developing controls. This cross-sectional study explores the profile of social functioning (social capabilities and social problems) in six-year-old children with DS, compares it with that of typically developing children and reveals possible differences in predictors between groups.
Method: Parental reports and clinical tests were utilized.
Results: The children with DS had generally weaker social capabilities compared to nonverbal mental age-matched controls, but no significant differences were found for social interactive play, community functioning and prosocial behaviour. No significant differences in predictors for social capabilities between the groups were found. The children with DS had more social problems than the typically developing controls with a similar chronological age and those with a similar nonverbal mental age, but no significant differences in emotional symptoms were found between the children with DS and either comparison group. Vocabulary was a more important predictor of social problems in the children with DS than in the typically developing control groups.
Conclusion: Interventions for children with DS should strongly focus on integrating vocabulary skills and social functioning starting at an early age.
 

Video and Audio recordings for the DSL+ App

It`s July and many have started their summer vacation. For the DSL+-project this summer will be the last two months before the intervention starts in September. Before then half of the material is to be finalized and programed as an App. This means that there is a lot of activity going on in the research project group during the summer months.

The material for the DSL+ app has been piloted again this spring.  Norwegian readers can read about the first piloting last year focusing on motivation here. The piloting this spring had a broader aim. Amongst other things we wanted to test the functionality of the tasks and the task structure. This means both task content and the more operational aspects of solving the tasks - e.g. does the audio instructions work as intended, is the organization of visual items on the screen functional, to which extent is the tasks intuitive, is the transition between stages in the program flowing etc. Two children with Down syndrome and their teachers tested the material. After the trial period interviews were carried out with the teachers. Both teachers have a long-term experience working with children with Down syndrome. The two periods of piloting this spring gave us a lot of useful information for final adjustments of the material. It was also a great experience seeing the children enjoying working with the DSL+-material! Norwegian readers can read more about the two last piloting periods here: 

Utprøvinger av DSL+

Livstegn fra DSL+ pilotene

The production of the DSL+ app is done in collaboration with UniMedia, which is a lab at the Faculty of Educational Sciences. The collaboration includes in addition to the programming of the app itself also recordings of both audio and video. There is a lot of material going into this app. Amongst other things there will be recordings made of all the instructions, several sentences, over 300 single words and articulation videos of a selection of the words. This work is demanding in many ways. Oral speech rate, articulation, stress on syllables is some of the factors that have been emphasized when choosing the items of the audio recordings. In addition we have also emphasis variation in speakers; male and female, adults and children, as well as different Norwegian dialects will be present. For the articulation videos we also have to make sure that the placement of e.g. the tongue and use of the lips is correct and that the mimics are clear and at the same time look natural. In addition, the videos are complicated to make since the close up captures every spot, pore and wrinkle in the skin. It`s inevitable not to be self-aware in this situation. Although these things are natural, it is also important to minimize factors that might take focus from the articulation of the word. 

Even though it`s demanding, this work is also a lot of fun. Being here and doing the recordings in a real studio means that we are finally IN PRODUCTION! And that’s really exiting after years of preparations.

Siri from UniMedia is preparing Håkon for recordings - Some coverage is necessary when doing these veeeeeeeery close up articulation videos.

A one of a kind summer job?
Håkon is studying to be a Civil Engineer at NTNU in Trondheim.
This summer he is working in the DSL+ project and as you can see he is given a range of tasks.
 I think it`s safe to say that this summer job is a bit out of the ordinary.





Liv Inger doing audio recordings

Utprøvinger av DSL+ - justeringer av undervisningsmateriale og pedagogiske fremgangsmåter

Illustrasjon: Lovise Søyland

I den tidlige utviklingen av DSL+-tiltaket, gjennomførte vi utprøvinger rettet mot elevmotivasjon. Denne våren har vi gjennomført nye utprøvinger for å undersøke hvordan de ulike delene av vokabularintervensjonen fungerer i praksis. To pedagoger med hver deres småskoleelev med Down syndrom har prøvd ut deler av vårt omfattende digitale læringsmateriale med tilhørende pedagogiske fremgangsmåter etter kursing fra oss. Vi ønsket å observere hvordan materialet og læringsaktivitetene ble tatt i mot og oppfattet av elevene – og deres medelever, hvilke former for støtte elevene trengte fra sine lærere, hvordan oppgaveinstruksjonene ble oppfattet av elev og lærer, samt om vårt lærerkurs ble vurdert som nyttig og dekkende av pedagogene. 

Alle utprøvingene er observert med videokamera, og pedagogene har drøftet de ulike komponentene i intervensjonen med oss både underveis og i intervju i etterkant av utprøvingene.

To runder med utprøvinger denne våren
Den første utprøvingen denne våren gikk over to uker hvor lærerne la opp til daglige økter slik intervensjonen er ment å gjennomføres. I starten av uka ble bildebokdialogene og språktreningsoppgavene gjennomført individuelt, mens det mot slutten av uka ble lagt opp til fellesaktiviteter rundt ukas bildebokfortelling og nøkkelord hvor elevene samhandlet med medelever. 

Den andre utprøvingen dreide seg om konsolideringsoppgavene som elevene skal jobbe med hver 4. uke for at nylig innlærte ord skal feste seg bedre i langtidsminnet.  Vi prøvde ut fem forskjellige typer digitale oppgaver hvor elevene møtte ordene de hadde jobbet med tidligere, først som direkte repetisjon, deretter gjennom repetisjon som kombinerer tidligere innlærte ord, og til sist de samme ordene i nye kontekster.

Gjennom observasjoner av barna og drøftinger med pedagogene, har vi gjort viktige erfaringer og fått mange nyttige innspill til hvordan vi kan justere innhold og utforming av læringsaktivitetene – både når det gjelder bildebokdialogene, språktreningsoppgavene, gruppeaktivitetene og konsolideringsoppgavene.

Nødvendige justeringer
Bildebokdialogene bygger på forhåndsstrukturerte «skript» som veileder læreren til å stille relevante og varierte spørsmål til eleven underveis i boklesingen. I tråd med fremgangsmåten til van Kleeck og kollegaer (2006), legger skriptene opp til en progresjon fra dag til dag hvor læreren gradvis involverer eleven i mer abstrakte tankerekker om handlingsforløpet i fortellingen. Resultatene fra utprøvingen tydet på at oppbyggingen i skriptene strukturerte dialogene på en måte som pedagogene beskrev som meningsfull og kognitivt stimulerende for elevene. Vi kommer derfor til å beholde denne fremgangsmåten.

Språktreningen er bygd opp systematisk for å dekke ulike sider ved ordlæringen og inkluderer semantiske-, fonologiske- og grammatiske oppgaver. Også her er det en progresjon fra dag til dag hvor eleven går fra se- og lytteoppgaver, til velgeoppgaver, og etter hvert si-oppgaver. Underveis i utprøvingen så vi behovet for å jobbe videre med noen av audioinstruksjonene for å gjøre oppgaveordlyden tydeligere. Det visuelle oppsettet ble i de fleste oppgaver vurdert som egnet med tanke på barnas kognitive nivå samt synsnedsettelser.

Når det gjaldt gruppeaktivitetene, fikk vi gode tilbakemeldinger og ideer fra pedagogene om hvordan dette kan organiseres. Pedagogene prøvde ut en økt hvor elevene som hadde deltatt i utprøvingen fikk rollen som (med)fortellere mens bildebokhistorien ble vist og fortalt for en liten gruppe. Dette motiverte begge elevene til å bruke ordene de hadde trent på. Etterpå fikk gruppen i oppgave å samarbeide om en relatert praktisk aktivitet som hadde til hensikt å skape en bredere forståelse for de innlærte ordene ved å løsrive dem fra bildebokhistorien.  På bakgrunn av tidligere forskning og drøftinger med lærerne har vi konkludert med at denne aktiviteten bør variere fra uke til uke ut fra innholdet i bildeboka; noen uker vil vi legge opp til et enkelt rollespill om bokas handlingsforløp, andre uker skal elevene samarbeide om et oppdrag eller en formingsaktivitet. Sammen med de individuelle forberedelsene vil smågruppeaktivitetene danne grunnlag for mest mulig aktiv deltakelse i fullklasse-aktiviteten som finner sted siste dagen i uka. Denne aktiviteten gjenstår å pilotere.

Konsolideringsoppgavene som ble prøvd ut i den andre utprøvingen ble vurdert til å gi elevene variert repetisjon på en morsom måte. Våre observasjoner tyder på at oppgaver som inneholder humoristiske elementer skaper kommunikasjon og engasjement! Det å møte ordene i nye sammenhenger kan skape overføringseffekt og mer langvarig læring. Igjen må noen av audioinstruksjonene presiseres, og enkelte oppgaver kan med fordel inneholde flere repetisjoner.   

Lærerlogg og lærerkurs
Under intervjuet med pedagogene fikk vi også innspill angående lærerloggen som skal fylles ut hver dag etter gjennomført økt, samt lærerkurset. Pedagogene synes kurset i stor grad dekket de teoretiske og praktiske områdene som var nødvendige for å kunne gjennomføre tiltaket, men savnet mer informasjon om vokabularets rolle i utviklingsprofilen vi ofte finner hos barn med Down syndrom. Vi kommer til å sikre en grundigere gjennomgang av forskningen som peker på viktigheten av bredde- og dybdevokabular i revideringen av lærerkurset.

Vi ser frem til å prøve ut de siste delene av undervisningsopplegget og til endelig å teste hvilken effekt den ferdige versjonen av intervensjonen har i klasserom over hele landet!

Liv Inger Engevik

Referanser:
Van Kleeck, A., Vander Woude, J., & Hammett, L. (2006). Fostering Literal and Inferential Language Skills in Head Start Preschoolers with Language Impairment Using Scripted Book-Sharing Discussions. American Journal of Speech-Language Pathology, 15(1), 85-95.